Histoire et mémoires vivantes en Ergué-Gabéric, commune cornouaillaise de Basse-Bretagne
Gwechall war ar maez e Kerne, istor ar vro an Erge-Vraz, e Breiz-Izel
=> digor ar wiki (accès au wiki)

Dictionnaires bilingues de Francis Favereau / Edition Skol Vreizh

Formulaire de recherche

Base :
db237510302
fr2bz - bz2fr
Volumétrie :
fr: 37400
bz: 33441
Langues : Français-Breton  
Breton-Français  
Fra-Bzh et Bzh-Fra  
Mot clef :      
  Portée :   
  Cible :
  Variantes :   
  Abréviations :
 

Résultat de la recherche : 24 (Bzh-Fra) occurrence(s)


BzhFraIndexDéfinition
ABADENNAD /aba'dɛnəd\t/, /abadɛnad\t/ b.-ou partie, séance, & manifestation, spectacle (de) : un abadennad margodennou une séance de marionnettes, un abadennad zo gantan oc'h ober an dra-se il est un bon moment à faire ça.
AMZER ,, a-w. Ku n. -ioù temps (tous sens) : amzer ! (minute !), he(c'h) amzerioù (règles, & amzerioùgwenn pertes blanches, gw. bleuñvoù, mizioù), ar c'hast amzer (de chien), an amzer nevez (gw. nevezamzer printemps, kozhamzer automne), ober e amzer (& son service), ban amzer ! (ouste !), dre amzer (gw. dre hir amzer), (gram.) amzer-vremañ, amzer dremenet (& amdremenet, peurdremenet, tremenet-strizh), amzer da zonet etc.
ARD g. -où art, comédie (péjor.), grimace (surt. pl.) : ar seizh ard (sorcellerie), dindan e ard (tout à son art, & aux aguets), ober mil ard fall (& incartade), tad an ardoù (pers maniérée).
ASKELL ,a-w. K-Wi, en vannetais, Bas... g. d. div-,a-w. Wi... l. -où, -illi, & eskell, iskilli... aile, & nageoire, & ober askell-gog (popul. du plat - & askellig), & askell-dillig (var. skandillig loc. hirondelle - K), hir e askell (fig. au bras long).
BEG g. -où bec, bouche (& palais), pointe, embouchure : beg an evn (& pourpier), beg bras ! (nigaud), ur beg melen (blanc bec), ur beg mersi 'm eus ket e'mm (mijaurée Ki), & beg-mitoù, -sukr(et), ur beg sitadell (porte de prison fig.), an daou veg lip (lécheurs), ober e veg (Go), ober begoùfall, ur beg kamm (sorte de saumon), g' beg ar fuzuilhbeg ar mor (limite de marée montante), beg an hañv (approche de l'été ), un taol beg troad (faux-pas), ba beg (loc. en haut K-Wi), & beg-bran (loc. surn. moule), beg-douar (pointe), beg-du (raie pocheteau -Raja oxyrinchus-), beg-e-dok (la maréchaussée, les flics), beg-gad (bec de lièvre), beg-heskenn (harle huppé -Mergus merganser-), beg-hir (dauphin -Delphinus delphis-), beg-hoc'h (raie chagrin -Raja fullonica-), beg-kroaz (bec croisé ), beg-meilh (surn. hab. Quimperlé ), beg moen (loc. pajel Wu), beg ruz (loc. dorade), beg-sabrenn (espadon -Xiphias gladius-), beg-spanell (spatule -Platalea leucorodia-), beg-ha-beg (bout à bout).
BESKODENN b. -doù sillon oblique : ober e veskodoù (E e dalaroù fig.).
BETEK , & a-w. BEKET Ki & Ku, BEDE araog jusqu'à, & même, pourvu que...: betek bar bourk 'vez kavet (même), betek ma teuy (pourvu), betek ober (tant qu'à faire), betek ennon... enni... (& ma bete, d'am bete... he bete, d'he bete..., & betegzon, betek din, (en) ho pete), betek henn & (Fouen) Ki jusqu'à présent), bete vremañ, & betek bremañ, betek re (à l'excès), war vete(k) (à ... près).
BISK : ober bisk da ub. (faire bisquer qun).
BLINK ad. bigleux,-se, & ober blink (en lançant la bille, la boule).
BRAS /& -Za-w. Ph (evel mad ha mat) ad. grand,-e,-ment (tous sens), énorme (& violent fig: exagéré ), & (le) gros, (son) important, bih. -IG, brezhoneg bras (soutenu), Ph ar goañv bras (, & erc'h, glav, gurun, skorn bras, an drot vras...), ni zo kustum bras (), ar braz eus an dud (le gros, la majeure partie), ober ma braz, a-w. raganv (gw. pelloc'h).
BRASONI , L, & b. suffisance, ober brassoni (grande vie).
BREINAR E g. terre inculte, ober brein-ar (E labour d'automne).
CHOM ,-el,-era-w., vb rester, & (b. o chom) habiter, séjourner; chom a-sav (& stationner), chom hep ober (ne pas faire).
DAK bih. -IG onom. trouz sec'h (karn ur marc'h...), & adv. recta, & catégorique, -ment, par ext. (payer) cash : ober dak (faire boum, & pan-pan), parf. s'asseoir (Wi), a-daol dak, diouzhtu-dak, & dak-diouzhtu (sur le champ...), ober dakig (azezañ).
DEZREVELL ,-iñ & Ph T & E & Go,a-w. Ku vb. imiter (par dérision Ph), & rapporter, réciter, ober un dezrevell & récit (n.vb.).
EURE trede gour tremenet strizh ar vb. ober fit.
GRA var. Go T & en vannetais, (penngef ar vb. OBER, alies 'RA kemm. 1), & g. -où acte (transaction).
HAV g. hivi eau croupie (& minérale), & estl. da ober d'ar saout evañ dour.
JINK g. -où chichi : ober jinkoù (L), jink-jenk château branlant (fig.).
OBER & en vannetais (gw. vb.) g. -où façon (& le faire), oeuvre, ouvrage, parf. action.
OBER var. GOBER vb. faire, opérer, penngef GRA-.
PARADENN b. -où fixation (& regard fixé sur...) : ober ur baradenn warnon.
VAD kemm. MAD (ober vad faire du bien, ober ar vad faire le bien).
VAN kemm. MAN : ober van.

Ce formulaire : www.grandterrier.net/dicobzh - email : dico@grandterrier.net - Formulaire ABP : abp.bzh/dico.cgi